Jeg har noen tanker som jeg har lyst å dele med deg og som jeg har tenkt mye på.
Da jeg hadde to ryggoperasjoner med fire dagers mellomrom, så våknet jeg jo, som mange vet, helt lam fra livet og ned. Det innebar altså at jeg ikke kunne hverken stå eller gå.
Hva har dører med dette å gjøre? Joda, nå skal du høre litt om mine metaforiske dører.
Dagen etter at jeg hadde hatt operasjon nummer to, så kommer legene inn på rommet og snakket med meg. De spør om jeg kan bevege beine og jeg svarer ja og så "gjør" det. De spør igjen om jeg kan bevege dem og jeg svarer at det gjør jeg jo. Men det gjorde jeg altså ikke - jeg kunne simpelthen ikke røre dem. PANG - sånn begynte en helt ny og annerledes hverdag for meg, og på et øyeblikk var jeg også der mentalt sett! Det var dette som var livet mitt nå - merkelig hvordan en kan gå inn i en helt ny setting og omstille seg slik at en er i pakt med denne. Samme dag lukket jeg døren bak meg - døren til det rommet hvor jeg kunne gå, løpe, hoppe, danse, ja, kort sagt bevege meg uhemmet og friskt. Og jeg åpnet opp døren foran meg - døren til det rommet hvor jeg satt i rullestol, trengte hjelp til å komme meg på do, dra opp buksene etter endt gjøremål, hjelp til å komme meg opp og ut av sengen. Dette ble rommet hvor jeg hadde en masse viktig arbeid foran meg. Mentalt var jeg faktisk her nå! Det var ikke noe jeg bare bestemte meg for - jeg gikk helt naturlig inn i dette rommet. MEN; jeg holdt fokus på døren som stod på gløtt foran meg - det var denne jeg smått om senn skulle komme meg helt gjennom. Jeg skulle inn i et nytt rom med dans, løping, hopping og mange fjellturer og vandring i naturen. Jeg måtte bare være tålmodig og la tiden arbeide for meg.
Jeg var et levende positivt og optimistisk menneske - min oppgave var å være min egen dør-åpner!
Vet du hva? Jeg tror jeg aldri har lukket opp igjen den døren som jeg så naturlig lukket, - med den hensikt å syte eller synes synd på meg selv. Jeg har aldri tenkt; "Hvorfor skjedde dette meg? Hva galt gjorde legene? Hva om de heller hadde gjort....? Skal jeg ha det sånn som dette? Jeg hadde det mye bedre før. Og så videre". Jeg kunne ha klaget så mye jeg ville, jeg kunne ha sett meg tilbake og inn i mitt forrige rom så mye jeg bare orket. Og vet du hva? Det hadde ikke hjulpet "en prikk". Jeg tok et valg - ja, jeg hadde faktisk et valg - og jeg valgte å erkjenne hvor jeg var nå og så se fremover. En annen ting; vi tar valg hver eneste dag og vi har mulighet til å råde over de valgene vi tar - tenk på det, du!
Det var helt naturlig for meg å ta det valget jeg gjorde. Svaret for meg bekrefter nok en gang hvilken kraft det er som ligger i å leve i nuet, ikke ta over seg og skape traumer fra fortiden, ikke skape drama fordi noe i fortiden har skjedd og ikke fremkalle angst for noe som kanskje ikke vil skje likevel i fremtiden. "It's a waste of time and energy".
Jeg åpnet nye dører, noen helt og andre bare delvis. Jeg var nysgjerrig på rommene og jeg lette etter det som ville gi meg den beste følelse av komfort, trygghet og støtte. Jeg fant min dør og jeg fant mitt rom. Jeg fikk også atter en gang en visshet om at nye dører og nye rom finnes. Det er viktig å pirre nysgjerrigheten og ikke sette seg ned på en hard pinnestol i et rom og tro at alt er over eller at skjebnen din ligger i andres hender! Du må bare jobbe litt for
Åpne dører - titt inn og se om det er en plass du har lyst å være. Hva ser du? Er der rom for vekst? Har du andre dører det er på tide å lukke nå?
Lykke til med dine valg! Lykke til med de dørene du ønsker å åpne!