Hva er egentlig tanken bak Fjesboken? Få flest venner? - jeg synes det er fantastisk at noen har over 400, 700 eller 900 venner. Hvor har de fått alle disse vennene fra? Jeg har bare 40. Det vil ikke bli rare laget jeg kan invitere når jeg en gang blir 60 år gammel. Kanskje jeg er heldig, for billig blir det i alle fall.
Men er jeg venneløs? Jeg som har kun 40 venner? Nei, jeg føler meg faktisk veldig rik. Riktignok må jeg si at heller ikke alle disse 40 menneskene er personer som jeg har veldig nær tilknytning til. Noen er nære venner, noen er min familie, andre har jeg arbeidet sammen med tidligere, noen gikk jeg på skole med.......en gang for lenge siden, og noen har jeg sporadisk kontakt med. Men e fleste er mennesker som jeg ser mer eller mindre ofte. Ja, og så har jeg mange andre venner også - venner som ikke er på Fjesbok. De fleste vennene mine treffer jeg fjes-til-fjes, men ikke misforstå meg; det er ikke via web-kamera. Selv om jeg er en heldig eier av et sådant!
Et par ganger har jeg i "trass" deaktivitert min Fjesbok. Da fikk jeg forundrete spørsmål om hva i all verden som var galt med meg. Jeg gav vel etter, må jeg innrømme, og nå er jeg innom Fjesboken. Jeg orker likevel ikke bruke lang tid der, det virker så meningsløst. For meg blir det sånn noenlunde det samme som å sløve foran TV'en og se det ene tomme programmet etter det andre.
Du; på Fjesboken; når noen sender inn en kommentar fra mobiltelefonen sin og skriver at de står i kø i en butikk - PUNKTUM - da lurer jeg på hvorfor dette er så viktig å formidle til alle sine "venner"? Eller at de "har hatt herlig søndagsmiddag" - er DET så interessant for andre å lese da? Eller opplyser oss andre om at "det er fredag" - ja, det vet jeg da virkelig.
Jeg ser også at enkelte mennesker er medlem av utallige og ulike grupper. Jeg beundrer dem om de klarer å lese seg opp på hva alle disse gruppene driver med og informerer om. De klarer det nok ved å bruke en del tid foran skjermen. Det blir vel forresten nesten det samme som å være medlem i mange foreninger, lag og organisasjoner. Noen liker å være aktive på så mange fronter. Har det noe med at vi gjerne er redde for å være litt i ro med oss selv?
Jeg finner det interessant med Fjesbok dersom en kan få i stand en diskusjon om et tema. Eller om en ønsker å holde kontakt med en gruppe mennesker som en ellers ikke treffer. Uansett; alle mine venner på Fjesbok er skjønne mennesker og denne teksten er ikke rettet mot dem.
Men hvem har vel sagt at jeg er den rette til å uttale meg om Fjesbok? Jeg som selv sitter foran PC'en og skriver på bloggen min?
Kanskje har jeg likevel oppnådd det jeg ønsket - å provosere litt.